Nyheter
Jeg er så heldig at jeg blir invitert til å være gjest i ulike podcast om inkluderende barnehage- og skolemiljøer, mobbing, dialoger med barn og foreldre, barneoppdragelse osv. Her er noen eksempler. https://martinjohannessen.blogspot.com/2020/09/podcast-rekk-opp-handa-ep-102-gode.html https://open.spotify.com/episode/7IrLNE7df2BpjImALHqPc2?si=p3sD8TtdTGanuou_FRU1FQ https://podcasts.apple.com/no/podcast/familieliv/id1362144119?l=nb&i=1000471711773&fbclid=IwAR3TWgnPuPdTOwmxrdkxQBybPLVnwn94721NEJNVchDUiHh9iBFSp_nyMGo https://podtail.com/no/podcast/laererrommet/-35-timeout-i-barnehagen-en-krenkelse/
Ansatte og foreldre må stille dette viktige spørsmålet til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole. Og spørsmålet må gjentas hver dag. Noen elever føler at skolemiljøet er trygt og godt uansett hva som skjer. Også når det er mye fokus på smittevern under koronapandemien. For andre vil det å gå til og fra skolen, å være ute i friminuttet, å si noe høyt i klassen eller samarbeide med andre elever oppleves som veldig utrygt. Noen av dem har det tryggere hjemme enn på skolen. Barn og unge er forskjellige. Det er derfor viktig at vi vet hvordan elever har det og hva de trenger for å kjenne seg trygge. Dette krever et godt samarbeid mellom foreldre og skole. Svarer en elev at skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt, har skolen plikt til å sette inn egna tiltak, selv om resten av klassen skulle svare noe annet. Endringen av kapittel 9a i Opplæringsloven betyr at den enkelte elevs subjektive opplevelse av skolemiljøet vektlegges tydeligere. Det kan ikke sies for ofte at det er lovstridig å bagatellisere elevenes opplevelse. Det er nulltoleranse mot alle krenkelser som mobbing, diskriminering, rasisme og vold. Mesteparten av alle krenkelser skjer når voksne ikke er tilstede. Den skjer på digitale flater, i gangene, i garderoben, på skoleveien og i skolegården. Mobbing er vondt og ofte tabubelagt, og det kan være vanskelig å fortelle at en blir stengt ute fra vennegjengen, slengt dritt til på skoleveien eller utsatt for mobbing på nettet. Alt for mange elever vet ikke hvordan de skal si ifra, hvem de skal si ifra til eller om de skal si ifra i det hele tatt. Mange er redde for at mobbingen blir verre hvis voksne får vite om det, eller er redde for å bli stemplet som sladrehank hvis de forteller det til noen. Noen elever ønsker heller ikke å skuffe eller bekymre foreldrene sine, og gjør derfor hva som helst for å skjule at de blir mobbet. Det er derfor viktig at skoler arbeider systematisk for å finne ut om elever har det trygt og godt. Vi ser en merkbar ny trend i internasjonal forskning som i større grad enn tidligere legger vekt på sosiale aspekter av forståelsen av mobbing. Forskningen beskriver mobbing som et komplekst sosialt fenomen som ikke kan forklares ut fra individuelle forutsetninger hos den som mobber eller den som blir utsatt for mobbing. Mobbing blir forklart som sammensatt og årsakene kan være utfordrende å få øye på hvis vi kun retter blikket mot enkeltindivider. Mobbing kan sees på som ekskluderende dynamikker mellom mennesker i sosiale sammenhenger. Ekskluderingsprosesser markerer et fellesskap, der noen blir anerkjent som verdige medlemmer, mens andre ikke blir anerkjent og derfor ekskludert som uverdige medlemmer i gruppen eller klassen. Dermed defineres fellesskapet hvem som ikke er med. Mobbing handler altså om mer enn bare et offer og en mobber. Det handler om tilskuere og tilhengere som mer eller mindre bevisst godtar utelukkelse av en eller flere av gruppemedlemmene. En kan derfor si at mobbing er et komplisert gruppefenomen. Hvis vi skal lykkes med å bekjempe mobbing så handler det veldig mye om å endre den kollektive dynamikken i klasser eller grupper. Et inkluderende skolemiljø er en beste vaksinen mot mobbing. I inkluderende skolemiljøer definerer ikke de voksne elevenes handlinger som «aggressive eller slemme», eller veileder sårbarhet med: «skjerp deg». Der handler det om at de voksne er ansvarlige for å forebygge at mobbing skjer, for å avdekke de sosiale prosessene som er på avveie, for å stoppe uønsket adferd og for oppfølging der vi ser at barn og unge trenger ekstra veiledning i å håndtere både egne og andres følelser. Da ledes vi voksne fra å stille spørsmålet; «Hva er det som er galt med eleven?», til å spørre «Hva er det i miljøet rundt eleven som gjør at det går galt?». Skolen har plikt til å sørge for at miljøet på skolen er bra for elevenes helse, trivsel og læring. For å greie dette er skolen og foreldrene nødt til å samarbeide. Vi må spille på samme lag og må ta et felles ansvar for å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Elevenes sosiale og faglige læringsutbytte henger klart sammen med foreldrenes deltakelse i skolemiljøet. Derfor kan vi si at elever har det best med aktive og engasjerte foreldre som tar del i skolehverdagen, uavhengig om eleven går i grunnskolen eller på videregående skole. Det kan være krevende å være aktive og engasjerte foreldre i en travel hverdag. Men alle foreldre har gode muligheter for en positiv innflytelse på egne elevers utvikling og læring i hele skolegangen. Forskning viser at barn og unge av foreldre som samarbeider godt med skolen og har et godt forhold til lærerne, trives bedre på skolen og er mindre utsatt for mobbing. Tipsplakat Snakke positivt om skolen og samarbeide nært med lærere. Det er viktig med god kommunikasjon mellom skole og hjem Vise interesse for det eleven gjør på skolen og hvordan de har det på skolen Prioritere og støtte opp om skolearbeid i hverdagen Delta i det som skjer på skolen som for eksempel på foreldremøter og utviklingssamtaler Ta på seg verv og delta på ulike arrangementer Sett i gang trivselstiltak i klassen og blant foreldrene. Det er viktig at foreldrene kjenner hverandre slik at de tørr å snakke sammen og er trygge på hverandre Bli kjent med de andre elevene i klassen og deres familier. Det er viktig at elevene vet at foreldrene snakker sammen om noen blir utsatt for noe ubehagelig eller vondt. Være gode rollemodeller. Foreldre må være bevisste på hvilke holdninger og verdier de formidler hjemme Være en inkluderende og anerkjennende voksen når du møter andre elever i klassen eller på skolen Omtale alle på en positiv måte og fremsnakk andre elever Ordne opp i konflikter med en gang og snakk med elevene om hva som er lurt å gjøre dersom de ser noen som blir utsatt for mobbing eller er alene Følg med på det som skjer på sosiale medier og hva elevene synes er spennende å holde på med på nettet
Klassemiljøarbeid har lenge hatt en sentral plass i alt arbeid mot mobbing. Men nyere mobbeteorier betrakter i større grad mobbing som et resultat av sosial samhandling. Tiltak og endring rettes mot de relasjonelle og kontekstuelle faktorene i klassemiljøet. Det handler blant annet om hvordan barn og unge blir til i møte med hverandre i læringsfellesskapet, der de øver seg på å samarbeide, være uenige, sinte, nysgjerrige, fortvilet, glade og forskjellige sammen med en tydelig og varm klasseleder. En styrke med dette perspektivet er eksplisitt oppmerksomhet mot mobbing som et sosialt fenomen som oppstår mellom mennesker og rammer menneskelige sosiale behov. I et klassefellesskap der elevene er trygge på at de har sin rettmessige plass, vil det ikke være stort behov for å danne negative grupperinger for å være sikker på at man har en tilhørighet og en trygg posisjon. I utrygge klasser kan behovet for tilhørighet og frykten for å bli ekskludert, føre til at elevene grupperer seg sammen om andre ting enn undervisningen, for å skape tilhørighet og for å demme opp for frykten for å bli holdt utenfor. Lærere kan i fagene dyrke fram en kollektiv «vi»-følelse», der alle elevene har omsorg og empati for hverandre. Å skape trygge vennskapsrelasjoner i klassen er altså ikke noe som kan overlates til elevene alene. Elevenes relasjonserfaringer har startet hjemme og i barnehagen, og i det barnet trer inn i klasserommet starter skolelivet som skal bli en av de viktigste arenaene i ett barns liv. De har med seg sitt temperament, sin sårbarhet og tidligere erfaringer på å bli møtt, avvist og elsket inn i klasserommet, og inn i relasjonene til de andre. Det samme har lærerne. De har med seg sin kunnskap, posisjon, relasjonskompetanse, temperament, personlighet, erfaringer og lederstil. Alt dette møtes i klasserommet der læring og et trygt fellesskap skal utvikles. Å oppleve fellesskap, kjenne seg trygg og føle seg inkludert er et grunnleggende behov hos alle barn og unge, og er svært viktig for deres utvikling, læring og trivsel. Lærere leder primært gjennom å undervise, og ledelse er derfor nært knyttet til det fagdidaktiske og læringsorienterte arbeidet. Gjennom et større fokus på det som kalles fellesskapsbyggende undervisning styrkes både den faglige og sosiale læringen hos alle elevene. Gjennom godt planlagte samarbeidsoppgaver øver elevene seg på å sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer. Dette er grunnlaget for å fremme empati og vennskap mellom elevene. Lærer elevene å lytte til andre, forstå og regulere egne følelser og samtidig argumentere for eget syn, gir det dem et trygt grunnlag for å håndtere uenigheter og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap med andre elever. De du løser oppgaver sammen med, reflekterer sammen med, og strever litt sammen med i både enighet og uenighet, for deretter å komme ut av det sammen, er det mindre sjanse for at du utsetter for mobbing. Forskningen viser at i de klasser der det er fellesskapende aktiviteter som preger læreprosessene, er det økt trivsel og mindre mobbing.
Mobbing er en av de alvorligste utfordringer vi har i skolen. I 2015 la derfor Djupedalsutvalget fram sin utredning om hvordan skolen kan bli bedre på å forebygge mobbing blant barn, NOU 2015:2. Mobbeforskerne Dan Olweus og Stein Gorseth kritiserer utvalgets bruk av ordet krenkelse i kronikken «Det umulige krenkelsesbegrepet» som ble publisert i Bergens Tidende den 9. juli i 2015. De peker på at ordet krenkelse har en uklar betydning og at vi heller må bruke et begrep som gjør barn i bedre stand til å identifisere mobbing. Forslaget om krenkelse som samlebegrep vil trolig ikke bidra til at barn blir i stand til å identifisere mobbing, skriver Olweus og Gorseth. De stiller spørsmål om hva det betyr at verdigheten eller integriteten til en elev er blitt krenket. I forslaget til lovtekst står det at dette er helt subjektivt, det er «den subjektive opplevinga til eleven som er avgjørende for om ord eller handlingar er krenkjande». Mobbeforskerne stiller et godt spørsmål, men gjør ordet mobbing barn flinkere til å identifisere når en selv eller andre blir utsatt for mobbing? En kan si at begrepet mobbing er vel så uklart, i og med at alt for mange barn og unge blir utsatt for mobbing. Den viktigste debatten er hvordan vi skal nå målet om trygge skolemiljøer fritt for alle krenkelser. Begrepet krenkelse er knyttet til forestillingen om at hvert enkelt individ har en urørlighetssone. Dette personlige rommet kan på ulike måter ufrivillig bli invadert og krenket. Livet er fullt av store og små krenkelser som mennesker klarer å håndtere, og i tillegg byr livet på krenkelser mennesker ikke klarer å forholde seg til. Men alvorlige krenkelse som mobbing gjør barn sårbarhet og ensomme. Og i verste fall kan mobbing føre til at barn ikke ønsker å leve lenger, slik som Odin. Han tok dessverre livet sitt etter langvarig mobbing. Krenkelse favner om alle opplevelser av ydmykelse og ubehag. Derfor kan en vel si at ordet krenkelse er dekkende for det er barn opplever i en mobbesituasjon. Utfordrende samspill er en naturlig del av leken i norske skolegårder. Og forskning viser at mobbing ofte starter i form av erting. Erting kan være en sunn del av et mellommenneskelig samspill, mens mobbing eller alvorlig krenkelser er svært ubehagelig for de som opplever dette over tid. På mitt siste foredrag sa en oppgitt lærer; «Skal vi innføre forbud mot erting også nå da, barn må da kunne lære seg forskjellen mellom erting og mobbing». Vennligsinnet erting er noe lærere ofte ser at barn bruker når de leker med hverandre. Barna kan erte hverandre hvis en gutt leker med en jente. «Ha ha ha, Jonas har jentelus» kan klassekamerater rope. Jonas kan oppfatte kommentarene som vennskapelige, men de kan også oppleves som krenkende. Det er kun Jonas som kan si hvordan han opplevde situasjonen. Erting er ikke så vondt og vedvarende som mobbing , men det kan allikevel være sårende og krenkende for den som opplever det. Barn sier ofte «jeg bare tulla» etter at de har gjort eller sagt noe dumt ovenfor et annet barn. Som regel vil barn som erter unnskylde seg med at det var bare for gøy. Men ofte kan en med et enkelt blikk på den som blir ertet, se at han eller hun ikke synes det er morsomt i det hele tatt. Barnet føler seg krenket. Så det er en hårfin grense mellom god og dårlig erting, og mange barn synes det er vanskelig å forstå forskjellen. Det er derfor viktig at barn klarer å gjenkjenne situasjoner hvor de krenker andre. Dette har mobbeforskerne rett i. På den andre siden kan erting i noen tilfeller også være positivt. De amerikanske psykologene Mills og Carvile (2009) peker på ertingens positive rolle i relasjonen mellom venner, i familier, mellom arbeidskolleger og kjærester. Erting kan brukes til å bygge og styrke forholdet til venner, takle vanskelige temaer eller bare ha det gøy med andre. Deres forskning viser at erting kan lære barn hvordan de kan vise følelser og takle konflikter. Erting kan slik sett fungere positivt hvis begge parter frivillig er med på leken, og styrkeforholdet mellom barna er balansert. Som eksempelet ovenfor viser kan barn erte hverandre som en del av kommunikasjonen i en lek. Men det kan være utfordrende for barn å forstå forskjellen mellom erting som en del av lek og vennskap, og erting som sårer og krenker. Dette må de få muligheten til å lære. Selv om vi noen ganger tenker på erting som den litt mindre vonde tvillingen av mobbing, finnes det både gode og dårlige typer erting. Som nevnt ovenfor kan man med et enkelt blikk se om noen synes ertingen var morsom. God erting er lekende samspill som er ment å uttrykke hengivenhet eller tilhørighet. Godmodig dytting mellom gode venner på skøytebanen kan falle inn under denne kategorien. Vond erting kjennetegnes av en oppførsel som er ment å krenke, såre, ydmyke, eller trakassere noen. De som blir ertet på denne måten opplever ikke erting som positiv, og ertingen kan utvikle seg til krenkelser som mobbing. Men forskjellen på god og vond erting kan være tvetydig, og det er som nevnt vanskelig for barn å alltid vite forskjellen. Dette understreker også mobbetallene. Dette må barn og unge lære når de er sammen. Sosial læring og utvikling foregår i stor grad i et fellesskap, og i samhandling med andre. Gjennom samarbeid i lek og læring utvikler elevene sosiale ferdigheter som empati, samarbeid, selvhevdelse, selvregulering og ansvarlighet. Disse ferdighetene er viktige i elevenes faglige og sosiale utvikling. Det å arbeide med fag må ikke skilles fra det å arbeide med sosial læring. Faglig læring må kobles og integreres med sosial læring, de er ikke motsetninger. De utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Når elever opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og samtidig får relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevenes motivasjon og faglige trivsel. Dette er et perspektiv som er en avgjørende forutsetning for å skape et trygt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering